| Levned |
- ◦Steinar Grønn skriver, i sin bok "Karoline og Karl Ludvig Grønn, forfedre og etterkommere", om Rolf Olufsøn: "Han er det første sikre ledd i den yngre Darreslekt. Han var borger i Oslo, og antakelig født sist på 1400-tallet eller omkring år 1500. Han var i alle tilfelle død i 1573. Han nevnes allerede i 1527 som borger i Oslo, og han kalles ofte for "Lille-Rolf". I 1527 ble han dømt til å betale 20 rhinske gylden i erstattning for 60 tønner rug han hadde fått tak i på en tvilsom måte. kornet var nemlig røvet på sjøen fra folk som "ikke var Kongens fiender", dvs. skotter og hollendere.- I 1536 fikk han tildelt av kongen alle inntekter av eiendommen til St. Jørgens Hospital utenfor Oslo, mot at han til gjengjeld sørget for å holde messer og annen gudstjeneste der, og sørget for de sjuke, dvs. de spedalske, ble tatt vare på.- Dette sa han ifra seg i 1547.- I et brev fra 1544 nevnes Rolf Olufsen som rådmann i Oslo, noe han sikkert var blitt allerede i 1530-årene. I 1550 var han borgermester, men i 1560 ble han fritatt for dette på grunn av "alder og skrøpelighet". Han nevnes flere ganger i forbindelse med eiendomsoverdragelser, og har vært eier av forskjellige gårder. I det hele tatt viser opplysningene om "Lille-Rolf" at han var en av tidens handelsmagnater i det gamle Oslo med en solid økonomisk posisjon, enten det nå skyldes arvede midler eller egen forretningsdyktighet."
I boka Oslo bys historie, bind 2, av Knut Sprauten, står det en litt annen fremstilling av Rolfs avgang som borgermester i Oslo. Der står det å lese: "I middelalderen utnevnte kongens ombudsmann i byene nye rådmenn sammen med de øvrige medlemmene av byrådet, sannsynligvis innenfor rammen av et bymøte. trolig fortsatte denne ordningen et stykke ut gjennom 1500-tallet. I Bergen ble borgermesterne i tiden omkring 1570 valgt av byrådet. To rådmenn ble i 1593 utnevnt i nærvær av lagmann, borgermester, rådmann og menige borgere.
Denne type oppnevning er ikke direkte kjent fra Oslo på 1500-tallet, men kan likevel ha funnet sted. Kongens initiativ i 1560 bar imidlertid bud om en ny framgangsmåte, innsetting av rådsmedlemmer ved kongelig utnevning. Da bad kongen nemlig lensherre Kristian Munk om å sette inn en dyktig person i borgermester Rolv Olssøn Darres sted. Dette bante veien for Niels Stub mens Rolv ble degradert til rådmann."
Karl Andreas Høvde (1905-1993), sorenskriver i Drammen: Den nålevende slekt Darre, den såkalte yngre Darre-slekt, har sannsynligvis sin opprinnelige hjemstavn på Østlandet og i det gamle Oslo. I eldre slektsbok-opptegnelser nevnes borgermester Rolf Olufssønn (ca 1500-1572), som slektens først kjente mann - og representerer altså da første ledd av slekten Darre, som hans mannlige etterslekt tok opp som navn. Slektsnavnet Darre er avledet av det oldnorske "darr", som betyr spyd og navneformen Darre forutsetter, mener man - særlig ferdighet i bruk av spyd. Opprinnelig var det et fornavn, som gikk over til slektsnavn.
Slektslinjen 'Darre-Kaarbø' er en yngre gren av den eldste av de to mannslinjer Darre fra Trondheim. Nærmere om dette finner vi i slektsboken ”Den yngre Darre-slekt. Agnatlinjen Darre-Kaarbø” skrevet av slektsforskeren Olaus Schmidt, etter initiativ av Harald Kaarbø, Svolvær. Den utkom i 1956.
DEN FØRSTE DARRE: I slektsboken finner vi bl.a. at slektens mest kjente og fremtredende mann var Jon Reidarssønn Darre - ridder og riksråd, død 1429, men overnevnte Rolf Olufssønn, borger av Oslo, er nevnt som den nålevende Darre-slekts påviselig først kjente Person. (Michelsen)
Denne borgerlige slekta dukker opp på 1500-tallet, og det er mulig at navnet kommer fra en kognatisk grein av den eldre adelsslekta etter Jon Darre. Som stamfar regnes gjerne borgermester i Oslo Rolf Olufssøn, men det ser ut til at også hans far Oluf Bjørnssøn brukte navnet Darre. Hans far igjen kom trolig fra Sverige (Scheel).
Amundsen, O. Delphin: Litt om borgermester i Oslo Rolf Olufssøn og hans slekt, Oslo, 1951 (Jahn Edgar Michelsen)
|
Om slægterne Brændgaard & Heilesen
ca. 1500 - før 1572 (< 71 år)
