Om slægterne Brændgaard & Heilesen
Notater
Match 58,001 til 58,040 fra 58,040
| # | Notater | Knyttet til |
|---|---|---|
| 58001 | Ø P E 08, sammen med ægtefællen og sønnen Lars. O_Pe08a. Gravsten afbidet (2011). På stenen Svenn Boysen, Lars Boysen, Erna Boysen. | Boysen, Svenn (I11923)
|
| 58002 | Ø SK 2017-18, Sammen med ægtefællen. ID 347, Gravsten afbildet. | Jensine Marie (I19854)
|
| 58003 | Ø SK 2017-18, Sammen med ægtefællen. ID 347, Gravsten afbildet. | Mikkelsen, Arnold Mikkel (I7022)
|
| 58004 | Ø. og V. Hanherreders justitsprotokol 1-8-1696. | Kæmpe, Anders Andersen (I1268)
|
| 58005 | Ø. og V. Hanherreders justitsprotokol 13-8-1698 s. 243a. | Nielsen, Christen (I1294)
|
| 58006 | Ø. og V. Hanherreders justitsprotokol 13-9-1704. | Pedersdatter, Maren (I1275)
|
| 58007 | Ø. og V. Hanherreders justitsprotokol 1696 s. 94a | Nielsdatter, Johanne (I1295)
|
| 58008 | Ø. og V. Hanherreders justitsprotokol 28-3-1705 s. 358b. | Nielsen, Christen (I1294)
|
| 58009 | Ø. og V. Hanherreders justitsprotokol 30-4-1729. | Gregersdatter, Dorthe (I8112)
|
| 58010 | Mindst én nulevende eller privat person er knyttet til denne note - Detaljer er udeladt. | Nulevende (I21943)
|
| 58011 | Øjensynligt længerevarende ophold i USA c. 1953: Ebba Heyman Application: EBBA HEYMAN (Nov 1953) Social Program Application Date: Nov 1953 Birth Date: 27 Sep 1893, Copenhagen, Denmark Father's Name: Otto P Heyman Mother's Name: Frida Nathan | Heyman, Ebba (I8238)
|
| 58012 | Økloster, 1573 Vorgaard, 1577 Fers, 1576 - 1588 Lunde, 1581 - 1597 Villands herred, 1588 - 1601 Akershus, 1594 - 1597 med Hind og Ulvborg herreder, 1601 - 1604 med Lykå (Christianopel). | Gyldenstierne, Axel Knudsen til Ljungby, Tim, Bidstrup og Irup (I4879)
|
| 58013 | Økonom, University of Utah. | Fjeldsted, Boyd LaBarth (I17539)
|
| 58014 | Mindst én nulevende eller privat person er knyttet til denne note - Detaljer er udeladt. | Nulevende (I1489)
|
| 58015 | Øresundshospitalets Plejeafdeling. Verner Pough Schrøder. Gift, forhenværende cigarhandler, af Kronprinsensgade 12 ... ægtefælle Petra Laurine Jørgensen. | Schrøder, Verner Pough (I14407)
|
| 58016 | ØS F 18-19 268, sammen med forældrene. Oe-Star_A043, Familiegravsted, afbildet (2012). Kun ét navn på stenen. | Jacobsen, Harald Juul (I12274)
|
| 58017 | Øster Starup Lokalarkiv, http://www.osterstarup.lokalarkiver.dk/Hovedramme.htm | Kilde (S161)
|
| 58018 | Østerbro ved Øresundsgade.[nuværende Vordingborggade] Omskåret 17 Jun 1878. | Heyman, Svend Vilhelm (I8301)
|
| 58019 | Østergaard: Fra 1604/07 til sin død 1640/44 var Svend Jensen fæster af gården gl. nr. 6 i Klim by og sogn på 5 tdr. hartkorn under Sejlstrup len og V. Torup Kirke. Sønnen Jens Svendsen overtog gården, der blev udstykket 1816, og hvis hovedparcel er den nuv. matr.nr. 17 i Klim. | Jensen, Svend (I1289)
|
| 58020 | Østergade 17, Vrå, der også var sidste fælles bopæl med ægtefællen. | Kristiansen, Kirstine (I55)
|
| 58021 | ØSTERMANN, Hans, f. 19. Aug. 1867 i Marstal. Søn af Skibsfører R. H. Østermann, Marstal; g. 1896 m. Ellen Kathrine, f. Boye, Marstal. Til Søs 1881 med J. »Rasmine«, senere Sk. »Harboe« og Bk. »F. E. Lotz«. Paa Navigationsskole i Marstal 1887, Styrmandseksamen 1. og 2. Del 1888; ansat som Styrmand 1890 i Sk. »Marstal« af Marstal, senere Sk. »Activ«, Skbg. »Kiana«, Sk. »Niclas« og Sk. »Hermann«. Skibsfører 1894 i sidstnævnte Skib, senere 3 m. Sk. »Freja« og GI. »Marie«. Fra 1919— 31 Paketbaad »Kvik« paa Marstal og Svendborg. Gik i Land 1931. Til Orlogs 1889 med Panserbatteriet »Gorm«. Forliste 1894 paa Island med Sk. »Hermann«. Tog 1902 tysk Besætning op ved Rygen med GI. »Marie«. Adr.: Skovgyden, Marstal. (Navigatørernes bog, med portrætfoto) | Østermann, Hans (I10957)
|
| 58022 | ØSTERMANN, M. B. Til Søs med forskellige Skibe. Styrmands- og Skibsførereksamen. Adr.: Gunløgsgade 19, København S. (Navigatørernes Bog) | Østermann, Mads Boye (I10960)
|
| 58023 | ØSTERMANN, Rasmus Hansen, f. 5. Sep. 1904 i Marstal Landsogn. Søn af Skibsfører H. Østermann og Hustru Ellen, f. Boye; g. 1930 m. Carla, f. Ørnstrup Christiansen. Til Søs 1919 med Lkt. af København, derefter forskellige danske Sejlskibe. Paa Navigationsskole i Marstal 1925, Styrmandseksamen 1926, Skibsførereksamen 1927; ansat som 3. Styrmand s. A. i D. F. D. S. i S/S »Botnia«, 1930 2. Styrmand i S/S »Charkow«; p. t. 2. Styrmand i S/S »Sønderjylland«. Adr.: Marstal Landsogn pr. Marstal. (Navigatørernes bog, med portrætfoto). | Østermann, Rasmus Hansen (I10959)
|
| 58024 | Østlige markbeboere, norden for landevejen, Lykkehus | Hendrichsen, Jørgen (I16)
|
| 58025 | Østre Kapel, Bisættelse. | Hansen, Kathrine Johanne (I14092)
|
| 58026 | ØU FÆ AN 0 15, tilsyneladende alene. | Senn, Adam (I1567)
|
| 58027 | Mindst én nulevende eller privat person er knyttet til denne note - Detaljer er udeladt. | Nulevende (I15358)
|
| 58028 | Øverste admiral | Bild, Evert til Ravnholt og Aggersborg (I3157)
|
| 58029 | Øverste Proviantmester i Halland. | Skram, Hr. Peder (I4307)
|
| 58030 | Øvre Romerike og i Solø. | Muus, Niels Rasmussen (I5495)
|
| 58031 | – Det er denne Præst, vi skylder det meste af, hvad ovenfor er meddelt om vore Forfædre (F. Schrøder). | Schrøder, Christopher Johansen (I2315)
|
| 58032 | “Around 1600 the Jew Nathan Spanier and his mother lived in the town (of Stadthagen). Together they payed 12 Thaler each year. From 1618 his son-in-law, Jobst Goldschmidt payed 6 Thaler. In 1621 the family of Nathan consisted of 10 people, while that of Jobst of six people, and it is even mentioned explicitly: “They both have a schoolteacher living in.” (Schelleken) Boede i Stadthagen, fra begyndelsen af 1600-tallet. Kontrakt med byrådet i Stadthagen af 3 jan 1615. | Spanier, Nathan Moses (I1724)
|
| 58033 | ”Anders Jensen Kjæru·lf i Kornumgaard, Søn af Jens Andersen Kjærulf i Kornumgaard og? ... Handatter Eg eller Bonde,2) var Herredsfoged o. 1540.3) Han boede som ung i Børglum Bispestols Gaard Kølskegaard i Hallund Sogn, med ved Aarhundredets Midte i Kornumgaard. Fik 1543 kgl. Tilladelse til at beholde sin Halvdel af V. Hebelstrup i Hall und Sogn for samme Afgift som før Fejderi.') Synes død eller afgaaet som Herredsfoged før 1554. Var antagelig gift med en Datter af Peder Jensen i Burholt i Ø. Brønderslev S. og Anne Nielsdatter Mørk af Kølskegaard …” (Klitgaard: Herredsfogder) | Kjærulf, Anders Jensen (I1001)
|
| 58034 | ”Efter at Anders Laursen Kjærulf og Bodil Andersdatter Kjærulf ca. 1635 var flyttet fra Bjørnkær til Krogen, blev Anders Kjærulf 2. Juli 1635 stævnet af Herredsfoged Peder Jensen Kjærulf af Kornumgaard for at godtgøre sin Adkomst til at bruge den Del af Krogen, der tilhørte Anders Skrivers Arvinger, og til at bevise, at han havde Adkomst fra Anne Andersdatter (Enke efter Niels Jensen Skielvig i Hals) og salig Jens Hals’ (Raadmand i Aalborg) Arvinger. Anders Laursen svarede, at Knud Andersen (Hammer) i Norge havde bevilget ham sin Part, til han kom til Landet igen. Paa Skifte i Aalborg 4. Sept. 1630 efter den afdøde Raadmand Jens Andersen Hals, var den Del af Krogen, som Peder Sørensen da brugte, og som stod for en Landgilde af 16 Tdr. Byg, og hvortil hørte 1 Bol ved Kæret (Peder Andersen), Skyld 2 Tdr. Byg og 1 1/2 Pund Smør (= 9 kg) samt l Gadehus (Niels Laursen), Skyld 1 Td. Byg, og 1 øde Gadehus, Skyld 2 Mk. Penge, blevet delt mellem Arvingerne efter Anders Skriver og Anne Andersdatter Kjærulf i Hals saaledes, at Raadmand Jens Hals' Arvinger og hans Søster Anne Andersdatter, gift med Niels Jensen Skielvig i Hals flk Td. Kornskyld med Herligheden af Krogen og det øde Gadehus, hvorimod Broderen Anders Andersen Kjærulfs Arvinger fra V. Brønderslev og hans Søster Johanne Andersdatter i Sæby fik 6 Vs Td. Kornskyld af Krogen, Bolet ved Kæret og det beboede Gadehus" (Klitgaard S. 216) ”… Anders Laursen Kjærulf … og Bodil Andersdatter Kjærulf, som o. 1635 var kommet fra Bjørnkær til Krogen, boede 1648 i Østergaard i V. Brønderslev, men kom ved den Tid tilbage til Krogen, og i et Tingsvidne af 24. April 1651 siges, at han i langsommelig Tid har ligget paa sin Sygeseng. Hans Kvæg og Fæmon var bortdød, han havde haft stor Misvækst, og hans Hus og Formue var afbrændt ved en ulykkelig Ildsvaade. Han var nu udvist af Gaarden for Restancer og kunde hverken svare Landgilden til Husbonden eller Skat til Kongen. 13. Jan. 1653 toges atter Tingsvidne om, at han laa til Sengs af stor Svaghed og var saa forarmet, at han ikke kunde svare Skat og Landgilde, og 24. Nov. s. A. fornyedes Tingsvidnet. Han levede endnu 23. Febr. 1654, men i Matriklen 1662 staar hans Enke Bodil Andersdatter for denne Krogensgaard, der havde Hk. 3 Tdr., og om hvilken det bemærkes, at den var afbrændt og øde — vel i Krigstiden” (Klitgaard, S. 218) | Kjærulf, Anders Laursen (I6814)
|
| 58035 | ”Hans Laursen Mørk blev Foged efter Faderen og fik Besiddelsen af Saltumgaard, ligesom han efterfulgte Faderen som Fæster af Vildmoseengen, indtil den 1569 blev forlenet til Admiral Peder Munk. Som Herredsfoged havde han Saltumgaard, som han ejede, fri for Skyld til Kongen og desuden en Gaard i Nørresalfum skyldfri (vel Bundgaard). I Klemensfejden blev hans Jordegods forbrudt til Kronen, men 1543 genløste han det med al dets Tilliggende mod aarlig at svare samme Afgift til Kronen som før Fejden, nemlig 2 Skil!. grat Leding, 2 Tdr. Byg, 1 Lam, 1 Gaas, 2 Høns, 1 Svin og 8 Hestes Gæsteri.') 1545 blev han og· Anders Mørk i Vestrup samt Søren Nielsen i Vestrup indstævnet for Kongens Retterting af Sognemændene i Hjermeslev og Alstrup, der mente, at de var blevet forurettet af dem.1) Han døde ca. 1593, antagelig i høj Alder. Var gift I med Bodil Laursdatter og· II med Johanne Vogns datter, f. 15 .. , død i Vadum ca. 1605, Datter af ærl. og· velb. Vogn Pedersen til Hæstrupgaard (Vogn sen med væbnet Arm) og lnger Jespersdatter (Vognsen med 3 Blaamandshoveder, Datter af Jesper Tord sen til Hørby lund og Mette Viffert). Forholdet mellem Hans Mørk og Svogeren Jesper Vognsen til Hæstrupgaard synes ikke at have været bedst; de førte 1583 Proces med hinanden i Anledning af, at Jesper Vognsen havde overladt Hans Mørk en Gaard i Nørre Vraa i Børglum Herred, hvilken han havde i Brug i lang Tid, men kort før Paaske 1583 brændte Raalingshuset, og Hans Mørk -fraveg« da Gaarden, som vel blev brugt af en af hans Sønner, og herover følte Jesper Vognsen sig· brøstholden. Hans Mørk henskød sig under sit Værneting (Hvetbo Herred), og Sagens nærmere Omstændigheder kendes ikke, da Tingbogen herfra ikke er bevaret.2) Hans Mørk og Johanne Vognsdatter skødede 1583 paa Børglum Herreds Ting s med Kniv og Muld« til hendes Broder JesperVognsen og hans Arvinger al den Arvelod, som hun kunde tilfalde i Hæstrupgaard efter sin salig Fader, og alt andet hendes fædrene Gods, hvor det kunde findes; endvidere ogsaa det Jordegods, som hun havde arvet efter sin salig Moder, nemlig Volnes Gaardsted, 31/2 Gaard i Understed Sogn og· den halve Kvissel Skov.1) Efter Hans Mørks Død flyttede Johanne Vognsdatter til sine Døtre i Vadum, hvor hun døde, og der opstod da langvarige Processer mellem Hans Mørks to Kuld Børn angaaende Skifter efter Hans Mørk og Hustruer, og disse Processer, der blev ført baade for Herredsting og· Landsting, endte først 1625,2) efter at Kongen havde udmeldt Adelsmænd, som allerede 24. Januar 1624 i Viborg· afsagde Kendelse i Stridighederne. I første Ægteskab havde Hans Mørk 6 Børn, i andet 3” (Klitgaard: Herredsfogeder) Besad Saltumgaard efter Faderen og var ligeledes Fæster af Vildmoseengen indtil 1569, da Peder Munk til Estvadgaard og Hammelmose m.v. fik den i Fæste. Han havde antagelig Saltumgaard paa Klemensfejdens Tid, og den blev 1534 forbrudt til Kronen, men Lørdag efter Fastelavns Søndag 1543 fik Hans Mørk et kongeligt Brev, dateret Aalborg, i hvilket det hedder, at eftersom Hans Mørk i Sønder Saltum har været udi Kongens Minde for den Gaard i Sønder Saltum, har Kongen bevilget, at han og hans Arvinger maa nyde, bruge og beholde den med al dens Tilliggende imod, at han og hans Arvinger aarlig svaret Kongen og Kronen saadan Landgilde, Tynge og Afgift, som før nu sidst forleden Fejde begyndtes, og naturligvis skulde han og hans Arvinger være Kongen og hans Arvinger og efterfølgende Konger hulde og tro. I hans Tid stod Saltumgaard for en Afgift til Kronen, der jo ejede Herligheden af Gaarden, for 2 Skilling grot Leding, 2 Tønder Byg, 1 Lam, 1 Gaas, 2 Høns, 1 Svin og 8 Hestes Gæsteri, men da han blev Herredsfoged, blev han fritaget for denne Afgift og ligeledes af en Gaard i Nørre Saltum, antagelig Bundgaard, som hans Brodersøn Lars Mørk beboede 1562, og som Hans Mørk vel har ejet. 1545 blev han tillige med sin Broder Anders Mørk i Vestrupgaard samt Søren Nielsen i Vestrup indstævnet for Kongens Retterting af Sognemændene i Hjermeslev og Alstrup, der mente, at de indstævnte havde "fordelt" dem til Tynge med Urette. Det vides ikke, om han paa dette Tidspunkt var Herredsfoged - en Søren Kalsen var Tingfoged 1535, - men Hans Mørk beklædte Embedet 1552 og indtil sin Død. Paa Børglum Herreds Ting 9. April 1583 skødede og afhændede Hans Mørk og hans Hustru Johanne Vognsdatter "med Kniv og Muld" til hendes broder, ærlige og velbaaren Jesper Vognsen til Hæstrupgaard, den Arvelod, som Johanne kunde tilfalde i Hæstrupgaard efter sin salig Fader Vogn Pedersen, og alt hendes fædrene Gods, hvor det kunde findes. Endvidere ogsaa det Jordegods, som hun havde arvet efter sin salig Moder Inger Jespersdatter, nemlig Volnæs Gaardsted, 31/2 Gaard i Understed Sogn og den halve Kvissel Skov. Hvad Salget af Hæstrupgaard angaar, var det maaske tvunget, da en adelig Kvinde, der ægtede en ufri Mand, ikke kunde besidde frit Jordegods uden Slægtens Samtykke, og Forholdet mellem Johanne og hendes Broder Jesper Vognsen synes paa hin Tid ikke at have været det bedste, thi Jesper førte da Proces mod Hans Mørk. Anledningen var, at Jesper Vognsen havde overladt Hans Mørk en Gaard i Nørre Vraa i Vraa Sogn, og den havde han i Brug i lang Tid; men kort før Paaske 1583 brændte Gaardens Raalingshus, og saa "fraveg" Hans Mørk Gaarden, hvorover Jesper Vognsen følte sig brøstholden. Da Hans Mørk henskød sig til sit Værneting, Hvetbo Herred, kendes Sagens nærmere Omstændigheder ikke, da Tingbogen herfra ikke er bevaret. (munk cit.: Kristian F. Christensen, Author E-mail: k.f.christensen@mail.dk) | Mørk, Hans Laursen (I1018)
|
| 58036 | ”JAKOBSEN, AKSEL, Husmand, Skærping Mark, Astrup, Hjørring, er født i Skt. Hans, Skt. Olai Sogn 6. 3. 1912. Forældre: Jens Jakobsen og Hustru Grethe, f. Munk. Aksel Jakobsen er gift med Edle, f Christensen i Hørmested 18. 6. 1913.. Forældre: Jens Chr. Christensen og Hustru Juliane, f. Nielsen. I Ægteskabet er 3 Børn: Tove 23 2.,1945, Grethe 18. 4. 1948 og Jonna 4. 2. 1950. Aksel Jakobsen købte i 1944 Ejendommen Matr. Nr. 4aa m. fl. af Peder Nielsen, der havde ejet den 6 Aar. Arealet er 4 Tdr. Land, og normal Besætning er 2 Orner og 1 Hest. EjdsK. 7000 Kr. Bygningrne er opført for a. 50 Aar siden, men i 1946 tilbyggede Jakobsen Laden 10 Alen og i 1950 og 1956 Vognskure. Jakobsen har i 7 Aar haft Ornecentral.” | Jakobsen, Axel Nørgaard (I20692)
|
| 58037 | … Born on June 21, 1916, Jørn earned an M.D. degree in Sweden, where he lived as a refugee from the Nazi regime which took over his native Denmark, and a Doctor of Medical Sciences degree from the University of Copenhagen. His ophthalmic training took him to the schools of Lund, Malmo, Falun, Moorfield Eye Hospital, Copenhagen, Uddevalla, Vanersborg, Cbstersund, Vis by, and Boden. After ten years of intensive training, he took his place among ophthalmologists and entered private practice in 1954. In 1959, Jørn opened his private surgical eye clinic, the only such establishment in Scandinavia. With this step, he pioneered outpatient ophthalmic surgery in a highly civilized country, where the usual routine was to utilize the many well-equipped hospital departments readily available. Microsurgery became standard for him in 1956, making him one of the world's first ophthalmic microsurgeons. His inquisitive and innovative mind led him to lens implantation in the late 1950s. …. His 33 articles, 20 original movies, 56 lectures and reports covered most aspects of ophthalmology from "Ophthalmological Problems of Flying" (1948) and the successful defense of his M.D.Sc. dissertation on "Corneal Sensitivity with Special Reference to Clinical Methods of Examination" through trauma, tumor, glaucoma, ocular pharmacology, strabismus, corneal graft, combined operations, microsurgery, and intra-ocular lenses. Jørn' s latest posterior chamber lens is one of the most popular among European surgeons …. His instrument inventions and designs introduced new tools and improved many old ones. Jørn and his wife Sonja became the most beloved members of the internatioqal ophthalmic community. They were inseparable, and the deep respect and love they felt toward each other, their loving family ties with children and grandchildren were, in our hectic, divorce-ridden society, a most heartwarming experience and inspiration to all of us. I must quote what Jørn himself wrote about Sonja in his curriculum vitae because it tells us so much about him and about them. "I have always considered my wife, Mrs. Sonja Boberg-Ans, born Lottrup-Andersen, born on 11 October 1920, to be a most vital part of my life, private as well as professional. Some years after our marriage on 18 December 1943, she gave up her medical study and has since been my guide and critic in my scientific productions. She has been my permanent surgical assistant, being responsible for the organisation and maintenance of the operating theatre. She has participated in nearly all of the previously-mentioned conferences, meetings and courses. Thus, she appears in the photograph as a founding member of the International 200 AM INTRA-OCULAR IMPLANT SOC J-VOL 10, SPRING 1984 Intraocular Implant Club as well as a participant in the founding meeting of the International Ophthalmic Study Group. She has been the active organizer of the four Charlottenlund Ophthalmological conferences and other private meetings." This love for each other and for life was generously extended to their innumerable friends. We have attended many meetings together. They always placed candles and flowers or chocolate in my room to break the loneliness and create a home atmosphere for me and for many of their other friends. They traveled with their own bar in order to be able to receive visitors at any time of the day or night and enjoy the company of and share ideas with the innumerable professional and personal friends they had throughout the world. Jørn and Sonja were indeed the founding members and the early and permanent souls of the IIIC, which he served as vice president, and the Ophthalmic Microsurgical Study Group, two organizations which achieved worldwide fame and stature in scientific circles. Jørnwas also a member of the Barraquer Institutes of both Barcelona and Bogota and a leading member of many other organizations, which he actively supported in research and clinical ophthalmology. His training included surgery, neurology, neurosurgery, and general medical practice, making him aware of human problems considered from the patient's point of view. Hence, his publications in industrial medicine, prevention of blindness, aiding the low-vision patient, and many others. One o fJørn' s and Sonja's great accomplishments was the organization of the four Charlottenlund Eye Conferences, wonderful, inspiring, stimulating, informal scientific meetings of invited friends, from which gatherings many scientific works were born. Death met him suddenly in a happy moment of his life, full of peace, joy, and love, relaxing on the beach at Brunei with one of his daughters, Bobo, and her children. The sound of the crackling of the wood at his funeral pyre was mixed with the gentle music of the breaking of the sea waves on the beach. His ashes, placed in simple earthenware, were returned to the soil of the planet on which he was so firmly grounded and which he made a better place to live. Our hearts go out to his family. We were made richer by his presence, his friendship. We thank his family, Sonja, Glen, Bobo, Jannik, and their families, for sharing him with us. … John J. Alpar, M.D. Amarillo, Texas AM INTRA-OCULAR IMPLANT SOC J~VOL 10, SPRING 1984 201 | Boberg-Ans, Jørn (I8233)
|
| 58038 | … found in Gunnar Thielst the support she needed to keep the infrastructure of the estate on an even keel. …. The projects that Thielst accomplished for Madame Walska ranged from the sublime to the mundane. One that he was particularly proud of was the creation of the zodiac symbols that marked the hours on the horticultural clock. He spoke of them as “one of my best jobs.” And because some of them were stolen repeatedly, he was required to craft them more than once. His other accomplishments were to paint the custom cushions in the theatre garden, giving them an antique patina, and mount and frame many of the tile murals. Interspersed with these artistic endeavors were the chores of patching leaky roofs, plastering and painting walls in various buildings, hanging stained glass and Tibetan banners in the house, mending broken umbrellas crafting stands to hold the bronze cranes in the pond and much more … Thielst, a native of Denmark, immigrated to California in 1927 and by the late 1930s had established an ornamental ironwork shop in El Paseo (later relocated to Milpas Street). Though his specialty was wrought iron, he did other odd jobs and even held a taxidermist’s license. … During World War II, Thielst was called on to teach welding skills to Navy recruits, and he spent some months inspecting the welding and laying of 480 miles of gas pipeline just below the Arctic circle. It was around this time he completed his first project for Madame Walska repairing pictures that were made of semi-precious stones. Another customer, who had taken similar work to him before, had referred Madame Walska to Thielst. She had also been forewarned that Thielst was a bit eccentric and that only “if he likes you, he lets you in.” | Thielst, Gunnar Mathiesen (I13271)
|
| 58039 | ◦Steinar Grønn skriver om Trond Jonsøn at han "var rådmann i Oslo i 1543 og nevnes som borgermester fra 1547 til 1562. Han var altså borgermester samtidig med Rolf Olufsen (Darre). Det må her tilføyes at det var vanlig med to borgermestre samtidig, og de skiftet på å lede byrådet. De to borgermesterne tilhørte selvsagt det samme sosiale lag, og det er ingen urimelighet at deres barn er blitt gift med hverandre." ... 1560: Oslo by ble på 1500-tallet styrt av borgermestere og et byråd. I perioden 1536 til 1624 hadde Oslo hele tiden to borgermestere. Byrådet besto av 24 rådmenn. Byrådet skulle løse problemer i fellesskap. Borgermesterne skulle løse problemer som krevde raskt svar. Eldste borgermester var også leder av byrådet. Han førte daglig tilsyn med byadministrasjonen, utstedte offentlige dokumenter på byens vegne og registrerte nyankomne og besøkende som tok losji. Eldste borgermester sto også ansvarlig for å utnevne lagrettsmenn. Borgermesteren ble utnevnt av Kongens ombudsmann. I 1560 ble det innført en ny tradisjon ved at Kongen tok initiativ og ba lensherren på Akershus Kristian Munk om å sette inn en dyktig person i Rolf Olssøn Darres sted. Tidligere kansler Niels Stub ble utnevnt til eldste borgermester i Oslo og Darre degradert til rådmann.. Borgermester Trond Jonssøn mottar dette året landskyldvarer for vel 530 daler, og leverte salt, torsk, sild, takstein og kobber til Slottet for omtrent 1100 daler. 1562: Trelasthandlere fra Holland som handlet direkte med bøndene i Oslo og Akershus hadde tiltatt helt fra 1530-årene. Nå holdt de på å utkonkurrere landets egne handelsmenn, samtidig som man begynte å bli engstelig for at det skulle oppstå mangel på eiketre til den dansk norske flåten. I 1562 ble det gjort sterke innskrenkninger i trelasteksporten, men det ble gjort unntak for granspirer (tynne bjelker anvendt som taksperrer og lignende) og rafter av furu og gran og små "Hollands Deler" mot at hver tiende tylft skulle betales i toll. Bestemmelsene måtte imidlertid snart modereres. Borgermester Trond Jonssøn i Oslo fikk tre måneder senere tillatelse til å føre en last spiker og bord til Tyskland, og bønder i Akershus fikk utskipe all trelast som var skåret før forbudet kom. (Jahn Edgar Michelsen). | Jonsøn, Trond (I16610)
|
| 58040 | ◦Steinar Grønn skriver, i sin bok "Karoline og Karl Ludvig Grønn, forfedre og etterkommere", om Rolf Olufsøn: "Han er det første sikre ledd i den yngre Darreslekt. Han var borger i Oslo, og antakelig født sist på 1400-tallet eller omkring år 1500. Han var i alle tilfelle død i 1573. Han nevnes allerede i 1527 som borger i Oslo, og han kalles ofte for "Lille-Rolf". I 1527 ble han dømt til å betale 20 rhinske gylden i erstattning for 60 tønner rug han hadde fått tak i på en tvilsom måte. kornet var nemlig røvet på sjøen fra folk som "ikke var Kongens fiender", dvs. skotter og hollendere.- I 1536 fikk han tildelt av kongen alle inntekter av eiendommen til St. Jørgens Hospital utenfor Oslo, mot at han til gjengjeld sørget for å holde messer og annen gudstjeneste der, og sørget for de sjuke, dvs. de spedalske, ble tatt vare på.- Dette sa han ifra seg i 1547.- I et brev fra 1544 nevnes Rolf Olufsen som rådmann i Oslo, noe han sikkert var blitt allerede i 1530-årene. I 1550 var han borgermester, men i 1560 ble han fritatt for dette på grunn av "alder og skrøpelighet". Han nevnes flere ganger i forbindelse med eiendomsoverdragelser, og har vært eier av forskjellige gårder. I det hele tatt viser opplysningene om "Lille-Rolf" at han var en av tidens handelsmagnater i det gamle Oslo med en solid økonomisk posisjon, enten det nå skyldes arvede midler eller egen forretningsdyktighet." I boka Oslo bys historie, bind 2, av Knut Sprauten, står det en litt annen fremstilling av Rolfs avgang som borgermester i Oslo. Der står det å lese: "I middelalderen utnevnte kongens ombudsmann i byene nye rådmenn sammen med de øvrige medlemmene av byrådet, sannsynligvis innenfor rammen av et bymøte. trolig fortsatte denne ordningen et stykke ut gjennom 1500-tallet. I Bergen ble borgermesterne i tiden omkring 1570 valgt av byrådet. To rådmenn ble i 1593 utnevnt i nærvær av lagmann, borgermester, rådmann og menige borgere. Denne type oppnevning er ikke direkte kjent fra Oslo på 1500-tallet, men kan likevel ha funnet sted. Kongens initiativ i 1560 bar imidlertid bud om en ny framgangsmåte, innsetting av rådsmedlemmer ved kongelig utnevning. Da bad kongen nemlig lensherre Kristian Munk om å sette inn en dyktig person i borgermester Rolv Olssøn Darres sted. Dette bante veien for Niels Stub mens Rolv ble degradert til rådmann." Karl Andreas Høvde (1905-1993), sorenskriver i Drammen: Den nålevende slekt Darre, den såkalte yngre Darre-slekt, har sannsynligvis sin opprinnelige hjemstavn på Østlandet og i det gamle Oslo. I eldre slektsbok-opptegnelser nevnes borgermester Rolf Olufssønn (ca 1500-1572), som slektens først kjente mann - og representerer altså da første ledd av slekten Darre, som hans mannlige etterslekt tok opp som navn. Slektsnavnet Darre er avledet av det oldnorske "darr", som betyr spyd og navneformen Darre forutsetter, mener man - særlig ferdighet i bruk av spyd. Opprinnelig var det et fornavn, som gikk over til slektsnavn. Slektslinjen 'Darre-Kaarbø' er en yngre gren av den eldste av de to mannslinjer Darre fra Trondheim. Nærmere om dette finner vi i slektsboken ”Den yngre Darre-slekt. Agnatlinjen Darre-Kaarbø” skrevet av slektsforskeren Olaus Schmidt, etter initiativ av Harald Kaarbø, Svolvær. Den utkom i 1956. DEN FØRSTE DARRE: I slektsboken finner vi bl.a. at slektens mest kjente og fremtredende mann var Jon Reidarssønn Darre - ridder og riksråd, død 1429, men overnevnte Rolf Olufssønn, borger av Oslo, er nevnt som den nålevende Darre-slekts påviselig først kjente Person. (Michelsen) Denne borgerlige slekta dukker opp på 1500-tallet, og det er mulig at navnet kommer fra en kognatisk grein av den eldre adelsslekta etter Jon Darre. Som stamfar regnes gjerne borgermester i Oslo Rolf Olufssøn, men det ser ut til at også hans far Oluf Bjørnssøn brukte navnet Darre. Hans far igjen kom trolig fra Sverige (Scheel). Amundsen, O. Delphin: Litt om borgermester i Oslo Rolf Olufssøn og hans slekt, Oslo, 1951 (Jahn Edgar Michelsen) | Olufssøn, Rolf (I2569)
|