Om slægterne Brændgaard & Heilesen

Elin Toresdatter

Elin Toresdatter

Kvinde - eft. 1347

Generationer:      Standard    |    Lodret    |    Kompakt    |    Felt    |    Kun tekst    |    Anetavle    |    Viftediagram    |    Medie    |    PDF

Generation: 1

  1. 1.  Elin Toresdatter (datter af Tore Haakonson og Ingebjørg Erlingsdatter Tornberg); døde efter 1347.

    Familie/Ægtefælle/Partner: Erling Vidkunsson. Erling (søn af Vidkun Erlingsen Bjarkøy og Gyrid Andresdatter, af Stodreim) døde i 1355. [Gruppeskema] [Familietavle]

    Børn:
    1. Nulevende

Generation: 2

  1. 2.  Tore Haakonson blev født skønnet 1260.

    Tore blev gift med Ingebjørg Erlingsdatter Tornberg. Ingebjørg (datter af Erling Alvson, til Tornberg og Kristin) døde i 1315. [Gruppeskema] [Familietavle]


  2. 3.  Ingebjørg Erlingsdatter Tornberg (datter af Erling Alvson, til Tornberg og Kristin); døde i 1315.

    Andre Begivenheder og Egenskaber:

    • Også kaldet: Ingebjorg Erlingsdottir
    • Også kaldet: Ingebjørg Tannberg

    Børn:
    1. 1. Elin Toresdatter døde efter 1347.


Generation: 3

  1. 6.  Erling Alvson, til Tornberg blev født cirka 1230 (søn af Alv Erlingsson og Ingebjørg Bårdsdatter, af Rein); døde i 1283.

    Andre Begivenheder og Egenskaber:

    • Titel: 1277; Baron

    Notater:

    Levned:
    "Erling Alvsson (ca. 1230 – 1283) var lendmann og baron fra 1277. Han tilhørte den mektige Tanbergslekten med setegård på Tanberg (Tornberg) på Ringerike. Han var sønn av lendmannen Alv Erlingsson (eldre) og Ingeborg Bårdsdatter som var Skule Bårdssons søster. Faren deltok som en av Skules nærmeste i opprøret mot Håkon Håkonsson. Det forhindret likevel ikke at Erling slo seg opp som en av rikets mest innflytelsesrike lendmenn etter farens død.
    Erling deltok i Magnus Lagabøtes bryllup med Ingeborg Plovpenningsdatter, og den påfølgende kroningsseremonien i Bergen i 1261. I 1263 deltok han som en av de ledende lendmennene på Håkon Håkonssons skottetog. Han kjempet ved slaget ved Largs og var ved kong Håkons side da han døde på Orknøyene samme vinter. Sammen med lendmannen Andres Plytt førte Erling skipet med kongens lik tilbake til Bergen våren 1264.
    Det var likevel under Magnus Lagabøte han fremstår som mest innflytelsesrik, de to kan ha vært personlige venner. Han opptrer ved konges side i flere dokumenter og garanterte sættargjerden i Tønsberg på kongens side i 1277.[1] Etter kong Magnus` død i 1280 var han en av baronene som uttøvde den kongelige antikirkelige politikken som gjorde at Eirik Magnusson fikk tilnavnet "Prestehater".
    Erling ble lendmann i 1261, og i 1275 fikk Erling den lukrative sysselmannsstillingen i Borgarsyssel og holdt hovedsakelig til i Sarpsborg i resten av sin levetid.[2] Da kong Valdemar Birgersson av Sverige måtte flykte fra riket sitt i 1276, etter at broren, Magnus Birgersson (senere Ladulås) hadde gjort opprør, flyktet han til Sarpsborg og fikk Erlings beskyttelse.[3] Senere deltok Erling sammen med sønnen, Alv Erlingsson (yngre) i forhandlingene mellom de to brødrene.[4]
    rling må ha hatt en sterk selvstendig stilling som sysselmann. Da han døde i 1283 arvet nemlig sønnen Alv (den såkalte Mindre Alv stillingen hans, noe som egentlig gikk imot rikets lovverk." (Wikipedia)

    Erling blev gift med Kristin. Kristin og døde. [Gruppeskema] [Familietavle]


  2. 7.  Kristin og døde.

    Notater:

    Ingen information, se ægtefælle

    Notater:

    Gift:
    Yderligere barn i ægteskabet: Alv Erlingsson (d. 1290, Helsingborg, henrettet på hjul og stejle; Sørøver)

    Børn:
    1. 3. Ingebjørg Erlingsdatter Tornberg døde i 1315.


Generation: 4

  1. 12.  Alv Erlingsson blev født cirka 1190; døde cirka 1240.

    Andre Begivenheder og Egenskaber:

    • Titel: Jarl

    Notater:

    Levned:
    "Alv Erlingsson av Tornberg (født ca. 1190 – død ca. 1240) var en mektig grunneier og politiker på Ringerike. Han var lendmann og gift med Ingeborg Bårdsdatter av Rein, søster til hertug Skule.[1] Alv bodde ifølge Håkon Håkonssons saga på storgården Tornberg, som i dag er kjent som Tanberg på Norderhov, som ligger like ved Norderhov kirke i Ringerike kommune.[2][1]
    I åra 1220–1231 var Alv sysselmann til hertug Skule i Borgund på Sunnmøre, og nevnes der som en av vårbelgeres ledere.
    Fra 1232 hadde ikke lenger hertug Skule en maktposisjon som tilsa at han kunne klare å beholde tredjedelen av landet under sitt styre. Kongen krevde da en reduksjon av hertugdømmet under riksmøtet i Bergen i 1233, mellom hertug Skule og kong Håkon. Alv Erlingsson støtte hertug Skule.
    I 1239 var Alv blant hertug Skules ivrigste tilhengere, da Skule ville ta kongenavn og innstevnet de mektigste bøndene i hele Trøndelag til Øreting. Alv deltok også i Skules oppstand i 1240 og var en av hans mest trofaste menn under kampene mot birkebeinerne, som ble slått det året. Da han ikke nevnes etter dette, døde han trolig kort tid etter.[3]
    Hans sønn var Erling Alvsson. Sønnesønnen Alv Erlingsson (yngre) var sentral i formynderkretsen rundt kong Eirik Magnusson. Han ble så sjørøver, og gjorde opprør mot kongen." (Wikipedia)

    Alv blev gift med Ingebjørg Bårdsdatter, af Rein. Ingebjørg (datter af Bård Guttormson, på Rein og Ragnhild Erlingsdatter Kviden, af Norge) og døde. [Gruppeskema] [Familietavle]


  2. 13.  Ingebjørg Bårdsdatter, af Rein (datter af Bård Guttormson, på Rein og Ragnhild Erlingsdatter Kviden, af Norge); og døde.

    Andre Begivenheder og Egenskaber:

    • Også kaldet: Ingebjorg Baardsdottir

    Notater:

    Levned:
    "Ingeborg Bårdsdatter av Rein var hertug Skule Bårdssons (1189 – 1240) søster. Hun ble gift med lendmann Alv Erlingsson av Tornberg (ca. 1190 – ca. 1240). Sønnen deres var lendmann Erling Alvsson (ca. 1230 – 1283)." (Wikipedia)

    Børn:
    1. 6. Erling Alvson, til Tornberg blev født cirka 1230; døde i 1283.