Erling Alvson, til Tornberg

Andre Begivenheder og Egenskaber:

• Titel: 1277; Baron

Notater:

Levned:
"Erling Alvsson (ca. 1230 – 1283) var lendmann og baron fra 1277. Han tilhørte den mektige Tanbergslekten med setegård på Tanberg (Tornberg) på Ringerike. Han var sønn av lendmannen Alv Erlingsson (eldre) og Ingeborg Bårdsdatter som var Skule Bårdssons søster. Faren deltok som en av Skules nærmeste i opprøret mot Håkon Håkonsson. Det forhindret likevel ikke at Erling slo seg opp som en av rikets mest innflytelsesrike lendmenn etter farens død.
Erling deltok i Magnus Lagabøtes bryllup med Ingeborg Plovpenningsdatter, og den påfølgende kroningsseremonien i Bergen i 1261. I 1263 deltok han som en av de ledende lendmennene på Håkon Håkonssons skottetog. Han kjempet ved slaget ved Largs og var ved kong Håkons side da han døde på Orknøyene samme vinter. Sammen med lendmannen Andres Plytt førte Erling skipet med kongens lik tilbake til Bergen våren 1264.
Det var likevel under Magnus Lagabøte han fremstår som mest innflytelsesrik, de to kan ha vært personlige venner. Han opptrer ved konges side i flere dokumenter og garanterte sættargjerden i Tønsberg på kongens side i 1277.[1] Etter kong Magnus` død i 1280 var han en av baronene som uttøvde den kongelige antikirkelige politikken som gjorde at Eirik Magnusson fikk tilnavnet "Prestehater".
Erling ble lendmann i 1261, og i 1275 fikk Erling den lukrative sysselmannsstillingen i Borgarsyssel og holdt hovedsakelig til i Sarpsborg i resten av sin levetid.[2] Da kong Valdemar Birgersson av Sverige måtte flykte fra riket sitt i 1276, etter at broren, Magnus Birgersson (senere Ladulås) hadde gjort opprør, flyktet han til Sarpsborg og fikk Erlings beskyttelse.[3] Senere deltok Erling sammen med sønnen, Alv Erlingsson (yngre) i forhandlingene mellom de to brødrene.[4]
rling må ha hatt en sterk selvstendig stilling som sysselmann. Da han døde i 1283 arvet nemlig sønnen Alv (den såkalte Mindre Alv stillingen hans, noe som egentlig gikk imot rikets lovverk." (Wikipedia)

Familie/Ægtefælle/Partner: Kristin. Kristin og døde. [Gruppeskema] [Familietavle]

Notater:

Gift:
Yderligere barn i ægteskabet: Alv Erlingsson (d. 1290, Helsingborg, henrettet på hjul og stejle; Sørøver)

1. Ingebjørg Erlingsdatter Tornberg døde i 1315.

Andre Begivenheder og Egenskaber:

• Titel: Jarl

Notater:

Levned:
"Alv Erlingsson av Tornberg (født ca. 1190 – død ca. 1240) var en mektig grunneier og politiker på Ringerike. Han var lendmann og gift med Ingeborg Bårdsdatter av Rein, søster til hertug Skule.[1] Alv bodde ifølge Håkon Håkonssons saga på storgården Tornberg, som i dag er kjent som Tanberg på Norderhov, som ligger like ved Norderhov kirke i Ringerike kommune.[2][1]
I åra 1220–1231 var Alv sysselmann til hertug Skule i Borgund på Sunnmøre, og nevnes der som en av vårbelgeres ledere.
Fra 1232 hadde ikke lenger hertug Skule en maktposisjon som tilsa at han kunne klare å beholde tredjedelen av landet under sitt styre. Kongen krevde da en reduksjon av hertugdømmet under riksmøtet i Bergen i 1233, mellom hertug Skule og kong Håkon. Alv Erlingsson støtte hertug Skule.
I 1239 var Alv blant hertug Skules ivrigste tilhengere, da Skule ville ta kongenavn og innstevnet de mektigste bøndene i hele Trøndelag til Øreting. Alv deltok også i Skules oppstand i 1240 og var en av hans mest trofaste menn under kampene mot birkebeinerne, som ble slått det året. Da han ikke nevnes etter dette, døde han trolig kort tid etter.[3]
Hans sønn var Erling Alvsson. Sønnesønnen Alv Erlingsson (yngre) var sentral i formynderkretsen rundt kong Eirik Magnusson. Han ble så sjørøver, og gjorde opprør mot kongen." (Wikipedia)

Alv blev gift med Ingebjørg Bårdsdatter, af Rein. Ingebjørg (datter af Bård Guttormson, på Rein og Ragnhild Erlingsdatter Kviden, af Norge) og døde. [Gruppeskema] [Familietavle]

Andre Begivenheder og Egenskaber:

• Også kaldet: Ingebjorg Baardsdottir

Notater:

Levned:
"Ingeborg Bårdsdatter av Rein var hertug Skule Bårdssons (1189 – 1240) søster. Hun ble gift med lendmann Alv Erlingsson av Tornberg (ca. 1190 – ca. 1240). Sønnen deres var lendmann Erling Alvsson (ca. 1230 – 1283)." (Wikipedia)

Notater:

Gift 1: med Ulvhild Pålsdatter.
Gift 2: c. 1184 med Cecilia Sigurdsdatter af Norge (c. 1155 - 1186): Barn i ægteskabet: Birkenbeier Konge Inge Baardsson (1185 - 23 Apr 1217).

Fødsel:
Søn af Guttorm Åsulvsen, til Rein (est 1120 - aft 1183) og Sigrid Torkjellsdatter Fugl (c. 1120 - c. 1150).
[Holbek og Brun anfører en forslægt tilbage til 700-tallet, hvori indgår den engelske og i et enkelt led også den danske kongerække]

Levned:
"Bård Guttormsson på Rein (født ca. 1150, død 3. april 1194), lendmann, var sønn av lendmannen Guttorm Åsulvsson på Rein i Trøndelag og Sigrid Torkjellsdatter.
Bård Guttormson var en framstående birkebeiner. Ætten hans hadde gode navn som Sigurd Syr, Skule Tostesson jarl, Torberg Arnesson, Tord Foleson, Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelve og Håkon jarl den gamle.
Snorre Sturlason skriver i Harald Hardrådes saga at «Kong Olav giftet ham (Skule Kongsfostre) med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hennes mor var Ingerid, datter til kong Sigurd Syr og Åsta; hun var søster til kong Olav den hellige og kong Harald. Sønn til Skule og Gudrun var Åsulv på Rein (i Rissa, Sør-Trøndelag). Han var gift med Tora, datter til Skofte Ogmundson. Hennes og Åsulvs sønn var Guttorm på Rein, far til Bård, som var far til kong Inge (Bårdson) og hertug Skule.»[2]
I Baglersagaen skildres Bård Guttormsson ved at «Han var meget rik, vakker å se til, saktmodig og stille og holdt seg vel.» I Sverres saga nevnes han ofte, men det fortelles bare om en enkelt personlig bedrift av ham, han drepte Vidkunn Erlingsson av Bjarkøy.
Bård Guttormsson nevnes første gang i 1181 og er da lendmann. Han deltok da i slaget ved Nordnes.
Bård ble gift tre ganger:
Ulvhild Pålsdatter.
Cecilia Sigurdsdatter (1155 – 1186).
Ragnfrid Erlingsdatter.
Med Cecilia fikk han sønnen Inge Bårdsson, senere konge av Norge. Med Ragnfrid fikk han Skule Bårdsson, senere Norges første hertug, og Ingebjørg Bårdsdatter fra Rein, dessuten sønnene Sigurd, Åsolv og Guttorm.
Fra 1181 fikk Kong Sverre støtte fra Bård Guttormsson som en av kongerikets mest fremstående og høyættede menn. Det betydde også mye for trønderne da Inge Bårdsson, birkebeinerkongen, ville bli godtatt som konge at han var sønn av Bård Guttormsson som nedstammet fra Trøndelags gamle ledere, ladejarlene og Einar Tambarskjelve. Oppslutningen fra en mann som Bård på Rein må ha vært av avgjørende betydning for at Trøndelag godtok kong Sverre.
Bård var enkemann etter sitt første ekteskap med Ulvhild. Sverres saga forteller at Bård møtte Sverres søster Cecilia Sigurdsdatter, som hadde rømt fra sin mann Folkvid lagmann i Värmland. Sverre var desperat etter å få Trøndelag på sin side, og at han satset alt på denne forbindelsen viser det at han lot sin søster Cecilia erklære ekteskapet med Folkvid lagmann for ugyldig, og giftet henne med Bård.[4] Ekteskapet mellom Bård og Cecilia møtte imidlertid vanskeligheter fra geistlighetens side og synes først å ha funnet sted etter slaget ved Fimreite i 1184.
I kong Sverres slag mot øyskjeggene ved Florvåg på Askøy i 1194 ble Bård såret og døde kort etter i Bergen. Liket ble begravet i Kristkirken på Holmen i Bergen." (Wikipedia)

Bård blev gift med Ragnhild Erlingsdatter Kviden, af Norge. Ragnhild døde efter 1189. [Gruppeskema] [Familietavle]

Notater:

Fødsel:
Datter af lendermann Erling av Kviden (d. aft 1185, Kviden, Valdres, Norge) og (Ukendt).

Notater:

Gift:
Yderligere barn i ægteskabet: Kong Skule Bårdsen (est 1190 - 1240; gift c. 1209 med Ragnhild (Ukendt) (c. 1190 - 1247). Barn i ægteskabet: Margrete Skulesdatter (c. 1210 - 1270, Reins kloster, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge)).